Det er ikke månen som er i fokus ved en fullmånemeditasjon, men solen. Det er på den tiden i måneperioden hvor månen reflekterer mest lys fra solen. Solen sender ut sitt gyldne lys, og månen reflekterer det som hvitt lys. Midt mellom der står vi og blir lysgjennomstrømmet. Så det er ikke månen som gjør mennesker ”månesyke”, men det at månen reflekterer sollyset med hele sin overflate. Så det er egentlig for mye lys som gjør enkelte mennesker syke. De tåler rett og slett ikke å bli så gjennomstrømmet av lys.

I den esoteriske tradisjon er solen den levende manifestasjon av det guddommelige, kalt Sollogos. Gjennom solen strømmer åndelige krefter fra kosmos inn i vårt solsystem og beliver alt liv, fra det minste atom, til de største planetvesener.

På visse tidspunkt strømmer det sterkere en ellers, og det er i disse periodene meditasjoner gir fullt utbytte av de gunstige energiene som strømmer inn. Ved fullmånetiden, over en periode på 5 dager, tilføres mer åndelig sollys en på noe annet tidspunkt.

A.A. Bailey sier at det veldige vesenet vi kaller Jordlogos, har sin mest intense meditasjon på fullmånetidspunktet, og vi er celler i dette vesenets bevissthet, og vi får da del i dette meditative høydepunktet.

Gruppemeditasjon basert på tanken kraft og dens telepatiske funksjon er en døråpner til det guddommelige liv. Den virker under Loven om tankens kraft. Grupper som mediterer sammen ved fullmåne åpner døren ved hjelp av et felles fokusert sinn, som blir som en laserstråle som trenger inn i gudsriket, hvor kjærlighetens og lysets krefter holder til.

Fem dages fullmåneinnstrømning

Selve fullmåneperioden strekker sig over en fem dagers periode. To dager til forberedelse, en til mottagelse og to til distribusjon og registrering.

De to første dagene går under navnet * Dager til avkall og ubunnenhet*. Man gir avkall på alt som hindrer evnen til å virke som kanal for det åndelige. Ideelt sett så brukes dagene til å kun fokusere innover og bringer tanker og følelser i samklang med det åndelige. Disse innoverskuende konsentrasjoner skal foregå samtidig med de daglige, vanlige aktiviteter. Det er en trening å oppøve en slik livsform, med indre fokus pararellt med ytre aktivitet.

Fullmånedagen

Fullmånedagen, som kalles * Dagen for bevaring og beskyttelse* regnes som de 24 timene som går forut for fullmånetidspunktet. Denne dagen er hensikten å ta imot så mye energi en klare å romme, bevare og beskytte inntil de to neste dagene.  Fra 12 timer fra det eksakte fullmånetidspunktet kan visse av mesterene i Hierarkiet kontaktes telepatisk. De har satt av denne tiden spesielt til kontakt til de av menneskeheten som søker kontakt. A.A. Bailey skriver at en fullmånemeditasjon bør holdes innen 18 timer for fullmånetidspunktet.

Fullmånedagen er en stillhetens dag, og da en indre stillhet som bevares i dagliglivets aktiviteter. Det er viktig å ikke ha konkrete forventninger til hva som skal mottas, men bevare en ubundenhet for ikke å blokkere for inntrykkene.

Dagene etter fullmåne

De to dagene etter fullmånetidspunktet kalles * Dagene til fordeling*, og det er perioden hvor man forsøker å registrere de inspirasjoner en har mottatt. Det er ofte en langsom prosess å registrere sjelens vibrasjoner pga av bevisstheten forskjellige områder.

Har man registrert noen inspirasjoner, nye ideer osv, er det ofte positivt å diskutere de med andre personer en omgås med, om de mediterer eller ei. Man behøver jo ikke å si at disse ideer kom under en meditasjon. Det er uvesentlig for ideen, det er budskapet som var viktig, og de fleste reagerer positivt på kjærlige og intelligente ideer.

Inspirasjon er hentet fra boken Fuldmånemeditation av Kenneth Sørensen. Boken kan lastes ned gratis her.